Jeg må bare innrømme, det er ikke noen opplevelse å prøve å være en kannibal. Skal innrømme at den var ikke stor, den var heller ikke særlig blodfylt, og den var langtfra velsmakende.
Det største lå nok i dette å få lov til å kutte den av. Til og med med et skarpt barberblad var det knappest så pissestrengen ville gi etter...den er helvetes seig, og den egner seg kanskje best som tyggegummi om hubba bubba og toy går av mote.
Litt tilfredsstillelse må jeg nok si jeg hadde av hele seansen, ettersom jeg hatet gubben som bare faen, og bare det å se alt det blodet ga meg en egen etterlengtet indre ro. Jeg trodde ikke en menneskekropp inneholdt så mye blod, og det må være mye mere enn de litrene som er oppgitt i de bøkene man får utlevert på skolen.
Vel, kokt k#k er ikke en delikatesse, så langtifra. Men seansen for å innta måltid kan nok ha en viss stimulans, alt etter hvordan ditt forhold til retten er selvsagt.
skip to main |
skip to sidebar
Klar til å bli spist?
En blog om bloggere og deres innerste innestengte pinsler. Hvilke bloggere tør å høre sannheten om seg selv.
Bloggarkiv
Meet Me!
Klar til å bli spist?
Ei!
Dette er ikke noen blogg for deg. Det er en blogg hvor jeg skriver mine meninger om andre bloggere, så om du har et jævlig svakt hjerte, eller ikke liker å høre at dine innelgg stinker som et fjorten dagers gammelt råttent kjøttbein bør du ta med deg klapretenna dine og pakk deg for faen ut herifra!
Ikke forvent å finne sympati, for det jeg skriver kommer rett fra levra (i mangel av hjerte), og om du ønsker å klage til noen så finn deg ei sjøldaua katte og beklag deg i rasstuten på denne.
Ikke forvent å finne sympati, for det jeg skriver kommer rett fra levra (i mangel av hjerte), og om du ønsker å klage til noen så finn deg ei sjøldaua katte og beklag deg i rasstuten på denne.